Slik komprimerer du en PDF — og slik fungerer PDF-komprimering

Hvorfor er PDF-en min så stor?

Tekst i en PDF tar nesten ingen plass. En side med ren tekst er noen få kilobyte med tegneinstruksjoner — skriftene legger til litt mer, og selv de er som regel redusert slik at bare tegnene som faktisk brukes, er bygd inn. Inneholder PDF-en bare tekst og er fortsatt enorm, er det noe annet som foregår.

Det noe annet er nesten alltid bilder. En PDF fra en skanner er bare en bunke bilder av hele sider — ofte i 200–300 DPI, noen ganger lagret med lite eller ingen komprimering. Rapporter med bilder, presentasjoner eksportert til PDF og korrektur fra designere bærer den samme vekten. Én ukomprimert helsideskanning i 300 DPI er rundt 25 MB med rå pikseldata; gang det med antall sider, og du ser hvor kontrakten på 40 MB kom fra.

Mindre bidragsytere er fullt innebygde (ikke reduserte) skrifter, dupliserte ressurser fra slurvete PDF-generatorer, gamle versjoner av sider som er slettet, men beholdt, og metadata. Dette utgjør som regel hundrevis av kilobyte, ikke titalls megabyte.

Hva en komprimerer faktisk gjør

PDF-komprimering er stort sett bildebehandling. Komprimereren finner hvert bilde i dokumentet og gjør to ting med det: nedskalering — reduserer bildets oppløsning til noe som passer for visning (en skanning i 300 DPI ser identisk ut på skjermen i 150 DPI) — og ny koding, der pikslene gjøres om til et effektivt tapsbasert format som JPEG med en fornuftig kvalitet.

Utover bildene bygger komprimereren opp igjen filens interne struktur: fjerner ubrukte objekter, slår sammen dupliserte ressurser, komprimerer tekstdataene og fjerner gamle sideversjoner som ligger igjen etter trinnvise lagringer. På en velprodusert tekst-PDF kan dette strukturelle steget spare 10–20 %; på en fil med mange bilder sparer bildesteget rutinemessig 80–95 %.

Når komprimering skader — og når den ikke kan

Fordi innsparingen kommer fra tapsbasert ny koding av bilder, er risikoen konsentrert der bildene betyr noe. Å skalere en skanning fra 300 til 100 DPI er usynlig på skjermen, men gir synlig dårligere kvalitet når dokumentet skrives ut senere. Hard JPEG-komprimering kan gjøre liten skrift, svake stempler og signaturer på skannede dokumenter uskarpe. Og dokumenter som skal sendes inn til myndigheter eller arkiveres, har ofte krav til oppløsning — sjekk dem før du komprimerer.

Tekst, derimot, er trygt. Ekte tekst i en PDF (i motsetning til et bilde av tekst) er vektordata — komprimering kan ikke gjøre den uskarp, og den holder seg knivskarp uansett forstørrelse. Kommer PDF-en fra Word, Google Dokumenter eller LaTeX og ikke fra en skanner, påvirker komprimering ikke lesbarheten.

Praktiske råd

Noen tommelfingerregler før du trykker på komprimer:

• Lesing på skjerm og e-post: komprimer fritt — bilder i 100–150 DPI er umulige å skille på en skjerm.
• Skal skrives ut: behold bildene i 200–300 DPI, eller dropp hard komprimering helt.
• Skannede kontrakter og ID-dokumenter: komprimer forsiktig og sjekk resultatet — stempler, segl og signaturer forringes først.
• PDF-er som allerede er komprimert: forvent liten ekstra gevinst; å komprimere tapsbaserte bilder på nytt legger stort sett bare til feil.
• Behold originalfilen til du har sjekket at den komprimerte kopien er god nok.

Komprimering uten opplasting

De fleste PDF-komprimerere på nett laster opp dokumentet ditt til sin server, behandler det der og lar deg laste ned resultatet — kontrakten, journalen eller kontoutskriften din ligger altså en stund på noen andres maskin. PDF-komprimeringen i Tools-Bench fungerer annerledes: hele prosessen kjører i nettleseren din via WebAssembly. Filen forlater aldri enheten din, og for konfidensielle dokumenter er ikke det en bekvemmelighet, men hele poenget.

Ofte stilte spørsmål

Prøv selv